If you are interested in something, no matter what it is, go at it at full speed ahead.

Embrace it with both arms, hug it, love it and above all become passionate about it.

Lukewarm is no good. Hot is no good either.

White hot and passionate is the only thing to be.

- Roald Dahl 

Har du noen gang blitt så vant med tårer

og stabil melankoli

at når du begynner å føle deg bra

eller verst av alt frisk

så føler du deg utro mot sorgen

 og alt som pleide å synge deg våken? 

This beauty

 ISA ARFEN

// written in love //

Paint me blue

like something wild

a heavy sky

Make me blind

before I love

then I´ll fall 

With a wonderful mind

make me glad

sing me the blues

cause i love those naked tears

its real

like you

12.juni. kl. 13.21. 

Kjære Bergen

Jeg er hjemme nå

´

Den gang vi en gang elsket

var øynene diamanter og hjertet var rødt

Vi levde på en planet

I vår lille evighet

Den gang vi en gang elsket

var himmelen blå og tårene få

Håpet var sannhet og tvil var forbi

Det fantes bare oss

Den gang vi en gang elsket

lovte du meg verden og sannheten om livet

Nattene ble lange

vi lot oss fange

Andre sin røst

det ble ingen trøst

Det fantes bare oss

Museopicasso Màlaga

Skirt Behrska

Jeg pustet og tenkte en tanke

Jeg tegnet et bilde i vinden

Jeg svevde mellom livet og kjærlighet

Jeg løp. Luften. 

Det var luft. 

Men tyngre enn meg. Større enn havet. 

charlottemalene.vsco.co

Minutter, kanskje timer

av din egen eksitens

som du har glemt

men som jeg 

husker. Du lever et hemmelig liv

i en annens minne

- Tor Ulven

Det var visst ikke bare enkelt å eksistere

Om det var meg eller livet som laget problemene visste jeg ikke

Flere ting som skurret

ikke konkret nok

Jeg sank dypere enn de andre alltid

stedet jeg prøvde å unngå

Å holde de gode menneskene rundt seg mens de mindre gode borte,

var en vanskelig gåte

Hva om en av de du kaller best gjør deg verst?

Hva om du er mer der for de enn de er for deg?

Hva om dine evner forsvinner i andre sine søkende sjeler?

Jeg prøvde å finne meg selv. På veien fant jeg mange

Jeg ville bare at noen skulle se meg fra innsiden,

i kjernen der jeg lever - For det ytre er døende

Kanskje ingen kjenner meg, kanskje kjenner jeg ikke meg selv

Blant folk er det meg i en utgave jeg ikke forstår

Jeg surrer rundt i samme gåte og finner ingen løsning

Gåter har heller aldri vært mitt greie

Skaper fortid framtiden? Tenkte jeg,

Er historien vår en base for hvem vi er og blir?

Jeg ville undre over morgendagen blant hvite lakener

Men fortiden hjemsøkte meg

Det var ingen som fortalte meg om livets gåte

- Charlotte

- Vi var jo bare to forvokste barn eller barnslige barn. Så ikke forskjellen, brydde oss heller ikke.

 Prøvde å te oss som eldre i visse sammenhenger i alle fall. For det var viktig i disse dager.

 Livet har vi fått, det sies i gave, men vi ville heller kanskje sagt en forbannelse.

 Det gjør vondt og man møter mørket ble vi fortalt.

 Noen ganger er det faktisk så mørkt at vi ikke ser, forstår du?

 Nei, det gjorde vi ikke. Det var først når vi så skygger i lyset og senere et mørket større enn vår egen tilværelse, vi forsto.

 To sjeler blir bindet sammen og revet bort og puslet sammen igjen. - Vi er bare mennesker, du vet det sant?

 Vi bygges opp og ned. Fra og til, akkurat som livet vi vil. 

-  Men er det meningen, da? Skal vi ikke klare oss like hel?

-  Lidenskap kan skape trøbbel og noen ting tar lengre tid. Roser skal også vannes, ved jevne mellomrom.

 Hvor mange sirkler kan man løpe da, uten å miste håpet?

 Mange sorte sirkler det, men tilslutt blir man svimmel. Desverre.

Vi er jo bare mennesker. Likevel.

Det kommer alltid en ny kveld. 

Darkness at the break of noon
Shadows even the silver spoon
The handmade blade, the child's balloon
Eclipses both the sun and moon
To understand you know too soon
There is no sense in trying
- Bob Dylan 

Et nytt år. Et helt nytt år.

Starten på en tid ingen har sett. Ingen vet, ingen kan forutse.

Likevel er det bare dagene som går og går. 

Fremtid blir fortid før vi rekker å blunke.

Tiden forsvinner. 

Et nytt år forbindes ofte med framtid og håp. 

Bedre leveår. Levekår.

Jeg synes det er skummelt. 

Håpet er ikke like stort.

Grusomheten i verden blir verre for hvert år som går. 

Men vi fortsetter med blanke ark, tror vi får- et bedre sted å leve på. 

Optimisme kan være nøkkel for lykke i livet, ble jeg fortalt. 

Men hvor er grensen mellom optimistisk og realistisk. 

Tiden er den samme, helt lik siden år nittenfemtini. 

Men omstendighetene er snudd på hodet, tvers rundt, ikke så sunt.

Jeg vil være med, men velger heller min egen tid å leve i. 

 For det kan være godt for den

som best forstår - 

tiden som forgår. 

13.32

gårsdagens sminke

Rennende varmt vann

Kaffe mer kaffe

Tomme vinflasker - fulle hjerter

Minnes om gårsdagen

Piano melodier

En sigarett blir til tre

Telefonen ringer- du slår den av

Lukker øynene

Søndag